Lukk Boligvelger
Et enklere liv på Greverudtorget

De har ikke engang rukket å bo seg inn ennå. Fremdeles står det noen uåpnede pappesker rundt omkring. Fremdeles er det ting som venter på å finne sin endelige plass i den splitter nye leiligheten på Greverudtorget på Kolbotn, en mils vei syd for Oslo sentrum, men bare en kilometer eller så fra bygrensa.

Morten Roa og kona Anne har bodd på Greverud i årevis. Riktignok bare 3 måneder i leilighet. Men for 3 år siden tok de beslutningen. De hadde bodd lenge nok i eget hus. – Ikke et vondt ord om å bo i enebolig, men alt har sin tid, sier Morten.
Og nå var tiden inne for å flytte til noe enklere.
– Vi hadde rett og slett ikke behov for eget hus lenger, forteller han videre.  – Vi er begge pensjonister, vi ville bo enklere, og vi ville bruke mer tid på hytta i Onsøy.

Pensjonist-trend?
Morten og Annes historie er ganske typisk for mange leilighetsprosjekter. Folk nærmer seg pensjonsalder, finner ut at eneboligen blir både for stor og for arbeidskrevende, og velger et enklere liv i leilighet.
– Har du hørt om 1410 Gamlebyen? spør Morten med et smil. – 1410 er postnummeret til Kolbotn. Skjønner du?
Vi skjønner. Ifølge Morten er det nok av prosjekter på Kolbotn som er fulle av pensjonister. Men ikke Greverudtorget. – Her er det heldigvis mer variert, bekrefter han. – Her treffer du godt voksne som har flyttet hit fra nabolaget, og du treffer barnefamilier fra både nær og fjern. Større variasjon og litt mer liv og røre.

Beliggenhet som passer alle.
Morten og Anne flyttet bare én kilometer. De kjenner området og visste nøyaktig hva de gikk til. – Her har vi alt vi trenger i rimelig nærhet. Dagligvarebutikk i bygget, nærsenter rett over gaten, og Kolbotn senter ikke langt unna, det heller. Tog og buss er lett tilgjengelig, idrettsanlegg og golfbane bare en kort spasertur unna. For barnefamilier er det selvfølgelig viktig med skole og barnehage i nærheten, og rett utenfor vinduene har vi en flott park med lekeplass. Alt i alt er dette et velregulert og attraktivt område. Jeg skjønner godt at barnefamilier flytter hit.

Savner ikke eneboligen. 
Hverken Morten eller Anne savner eneboligen. Leiligheten på 93 kvadratmeter har plass nok. Uteliv får de nok av på terrassen og i nærområdet med skog og mark. Det meste i livet er rett og slett blitt litt enklere. Og så er det selvfølgelig ekstra behagelig med kjellerparkering og heis rett opp til leilighetsplan, innrømmer han.

Et råd til slutt:
Morten og Anne er tydelige på én ting. Noe av grunnen til at valget om å flytte til leilighet oppleves entydig positivt, er at de tok valget selv. Det var ene og alene deres egen beslutning. Eller som Morten formulerer det: – Vi valgte å flytte selv, vi ble ikke flyttet. Mitt råd til alle som nærmer seg pensjonsalder er dette: Flytt mens du kan flytte selv!